Hvis man har stått og ventet på T-banen i Oslo, eller T-baner andre steder, har man ganske sikkert vært vitne til fenomenet jeg nå skal omtale. Man har kanskje også selv følt en trang til å ta del i sysselen som utgjør fenomenet. Jeg skal nå prøve å beskrive fenomenet, samt spekulere litt i hva som kan være årsaken til dette.

På en T-banestasjon med relativt mange mennesker spredd jevnt utover vil fenomenet lettest la seg observere. Før et T-banetog kjører inn på en stasjon vil folk stå relativt stille. Men hva skjer så når folk ser at T-banetoget skal til å kjøre inn på stasjonen? De aller fleste begynner å gå med T-banetogets kjøreretning på plattformen. Og når jeg her sier "gå", så trenger ikke dette å bety at de begynner å aktivt spasere, men heller slentre eller ta et eller to steg i samme retning som T-banetogets kjøreretning.

De som står bakerst på stasjonsplattformen, togets kjøreretning tatt i betraktning, har muligens en god grunn for å bevege seg fremover. Det hender jo ganske ofte at T-banetoget er "for kort" til å strekke seg langs hele plattformen. T-banetogets fører vil som regel alltid kjøre til den fremre delen av plattformen, så det vil ofte være en fordel å befinne seg andre steder enn bakerst på plattformen.



Det vil altså være logisk for de som står bakerst på plattformen å bevege seg fremover når T-banetoget kommer, siden man ikke kan vite om toget er langt nok. (Illustrert ovenfor)



Men nå skal vi over til det ulogiske, som også er illustrert ovenfor. Når T-banetoget er på vei inn på stasjonen, og har begynt å slakke ned på farten, så vil også de, som er garantert å få en T-banevogn parkert foran seg, begynne å bevege seg i togets kjøreretning. De vil ikke bevege seg like aktivt i denne retningen som de som har befunnet seg bakerst på plattformen, men de vil likevel bevege seg merkbart (slentre, to/tre steg). Disse små bevegelsene i retning med T-banetogets kjøreretning virker å forplante seg gjennom de ventende passasjerer etterhvert som toget gradvis skrider frem langs plattformen.

Denne ulogiske bevegelsen begynner lenge før de ventende passasjerer har fått noen forutsetninger for å kunne vite om det å gå frem eller tilbake på plattformen fører dem nærmere en dør inn i T-banevogna. Mange blir nødt til å ta den samme bevegelsen tilbake på plattformen når de etterhvert ser at de har havnet (eller havner) mellom to dører inn på T-banetoget. Hvorfor står ikke folk stille til de ser i hvilken retning de burde bevege seg for å komme nærme en dør?

Kan grunnen til denne bevegelsen være at folk føler at T-banetoget kjører fra dem (som det faktisk gjør), selv om alle vet at toget skal til å stoppe? Dørene på vognene beveger seg fra oss, og siden det er disse som er målene, så må man selv også bevege seg i samme retning? Er det kanskje fordi man fester øynene på noe som beveger seg fra oss, og det er derfor vi instinktivt beveger oss etter dette punktet vi har festet øynene på?

Uansett årsak; det å bevege seg på denne måten tjener ingen hensikt før man vet hvor en T-banetogdør ender opp i forhold til plattformen. Som tenkende vesener burde man hige etter å opptre logisk og rasjonelt. Mao. burde man stå i ro så lenge man vet at toget vil ende opp foran en, fordi man kan ikke vite hvor togdørene ender opp.

Så neste gang du venter på T-banen, motstå denne idiotiske og urasjonelle bevegelsen, og stå i ro til du vet hvilken dør du skal entre toget gjennom.
Beveg deg gjerne noen skritt i motsatt retning for å gjøre andre oppmerksomme på at de selv beveger seg med togets kjøreretning. Jeg ler av folk som har beveget seg flere skritt mot høyre, men ender til slutt opp med å måtte gå den samme distansen tilbake fordi det ikke fantes noen togdør foran dem når toget hadde stoppet.

Mennesker er dumme dyr...