Når man treffer nye mennesker utveksles vanligvis håndtrykk. Noen håndtrykk er faste og noen er slappe. Andre er noe midt i mellom disse. Ofte høres snakk om at "faste håndtrykk", ja, det er noe som reale mannfolk har. Slappe håndtrykk er for pingler som er usikre på seg selv. Foretar man søk på internett finner man raskt frem til folk som mener at faste håndtrykk korrelerer med grad av selvtillit og trygghet på en selv. For å tre inn som dominant, i en sosial relasjon med et annet menneske, er også et fast håndtrykk det man burde begynne med.

Spesielt blant menn virker det som om det finnes veldig mange som er opptatte av å utsondre selvsikkerhet og maskulinitet ved håntrykk. "Man skal ha et fast håndtrykk!". "Det å ha et fast håndtrykk er hva som blir forventet av skikkelig kar!". Dette er setninger som man ofte kommer over i forskjellige varianter i diskusjoner vedr. håndtrykk. Nylig ble jeg observant på en facebook-gruppe dedisert til "hat" mot slappe håndtrykk. Hvorenn tullete en slik gruppe er, så finnes det nok et snev av bakenforliggende alvor her. Det virker faktisk som om det finnes ganske mange mennesker som har et bevisst forhold til hvordan et håndtrykk skal være.

Hvis du er observant, når du neste gang hilser på et nytt menneske (som er en mann), så vil du relativt enkelt kunne merke om denne personen har et bevisst forhold til å håndtrykket sitt eller ei. Det er kanskje fast, maskulint, dominant og alt det andre greiene, og det er nok også slik denne personen ønsker at en skal oppfatte det, men er dette egentlig et genuint håndtrykk man kjenner?

Hvis man nå setter opp håndtrykk på en skala: slappe, middels og faste håndtrykk. Hvor tror du de menneskene som er bevisste på sine håndtrykk befinner seg på denne skalaen? Selvfølgelig finnes disse i gruppen med faste håndtrykk. Vil en person som er full av selvtillit og som er dominant legge vekt på det å ha et fast håndtrykk? Aldeles ikke! Denne personen vil ha et middels eller slappt håndtrykk, og vil ikke ofre håndtrykk-"konkurransen" en eneste tanke. Faste håndtrykk har et kunstig preg over seg. Noe tilgjort.

En påstand som verserer blant folk er denne: "Hvis du ikke ser meg i øynene når du snakker så lyver du!". Dermed er det mange som tror at det å stirre andre i øynene får dem til å virke mer troverdige, når det er egentlig denne oppførselen som avslører dem som løgnere. Det er ikke naturlig å stirre folk inn i øynene når man snakker til dem. Likeledes er det ikke naturlig å ha et fast håndtrykk. Det faste håndtrykket blir brukt som middel for å framstå som mer selvsikker/dominant, men på samme tiden avsløres det bevisste forholdet til håndtrykket. De med sine faste håndtrykk er egentlig de som er usikre og underdanige, og vha. et fast håndtrykk forsøkes det å utsondre sikkerhet og det å gjøre innhogg i en annens dominans.

Møter en gutt/mann deg med et fast håndtrykk så skal man ta dette som et kompliment. Du blir tydeligvis ansett som en "trussel" som må underordnes i det sosiale hierarkiet. De aspirerende mannemennene er desverre ikke i stand til å se den selvmotsigende praksisen som det å gi faste håndtrykk egentlig er. La oss le litt av dem og deres dumskap... Ja... Mehehehehe...